Relasjon lærer - elev
I dette blogginnlegget vil jeg skrive litt om mine tanker om
relasjoner mellom lærer og elev. I den
forbindelse tror jeg kommunikasjon og samspill er blant de viktigste faktorene som
må være til stede for å oppnå gode relasjoner og har derfor størst fokus på
dette. Forholdet mellom lærer og elev er et av de viktigste kriteriene for å
sikre et godt læringsmiljø. Å ha kontakt med elevene betyr at man må møtes som
mennesker. Det betyr å se hverandre som likeverdige medmennesker selv om en har
ulikt ståsted. Kontakt er omsorg. Som lærer bør en kunne forestille seg deres
totale situasjon, både deres ytre og indre verden. (Imsen 2008) Elevene må gis
anledning til å bli kjent med oss som lærere og mennesker. Det er lettere å
oppnå respekt og skape en arena for læring hvis en er likt og vekker tillit
blant elevene. Elevene merker fort om lærere er ærlige i sin omsorg. Selv om
man har en likeverdig og positiv dialog med elevene må læreren passe seg for
ikke å skape rolleforvirring. I en lærer og elevrelasjon er det læreren som er
den voksne og har derfor størst ansvar for at denne relasjonen skal vare. Det
er også viktig at elevene blir sett og hørt og at læreren fokuserer på elevenes
sterke sider, interesser og motivasjon.
Matnyttig
I
mitt arbeid på Restaurant og matfag er jeg involvert i de fleste klassene, både
på VG 1 og VG 2. På den måten blir jeg mer eller mindre kjent med og lærer
navnene på alle elevene. Jeg liker å prate litt uformelt og spøke litt med dem
når jeg møter dem i gangene, si god morgen og høre hvordan det står til. På den
måten håper jeg elevene merker at jeg bryr meg om dem. Jeg er med i praksisundervisningen 4 dager i
uka, og her er det mye lettere å bygge relasjoner enn i det ordinære
klasserommet. Her møter man elevene på et helt annet plan. Når man står side om
side og arbeider sammen med elevene glir samtalen mye lettere. I slike
situasjoner kommer ofte den gode samtalen. Det er en selvfølge at læreren er
god i faget sitt slik at elevene vet de kan få veiledning og hjelp når de har
behov for det. Her er mulighetene store for å flette inn teori på en slik måte
at det glir helt naturlig inn i samtalen. Siden vi arbeider med mat, mye
mat....så må maten også spises. Vi har erfart at veien til elevenes
fortrolighet ofte går gjennom magen. Når vi sitter i spisesalen og koser oss
med dagens retter går praten som regel lett. Det er viktig å ha en positiv
dialog med elevene hvis vi skal lykkes som lærere. Har elevene først bestemt
seg for at de ikke liker en lærer er det ikke lett for denne læreren å forandre
på det. Det er klart vi skal være snille med elevene, men her må en passe seg
for ikke å bli for snill slik at elevene utnytter seg av dette. Selv om en er
snill må man ha tydelige grenser og vise seg som en leder av klasserommet. Læreren
bør være pålitelig, troverdig, forutsigbar og faglig dyktig for å vinne
elevenes tillit. Denne tilliten er ikke noe man har, den må man gjøre seg
fortjent til. Også dialogen og samspillet mellom lærerne er med på å bygge
relasjoner mellom lærer og elev. Når elevene ser at vi har en god tone oss
imellom og at humor og positivt samspill er til stede vil dette være med på å
få elevene til å føle seg trygge med oss som lærere og skape trivsel i skolehverdagen.
Dette igjen gir grunnlag for et godt læringsmiljø. Relasjoner betyr mye for oss
mennesker, med enkelte mennesker oppstår ”kjemien” spontant, mens i andre
tilfeller må vi jobbe litt mer for å opparbeide dette forholdet. I arbeid med
elever er dette en stor utfordring for dagens lærere. De må strebe etter å være
positivt innstilt til alle elevene, og arbeide for et godt sosialt klima i
klassen.
Konstruktiv samhandling
Når
lærere interesserer seg for elevene og prøver å bli kjent med dem som individer
legges et godt grunnlag for konstruktiv samhandling. Dette gjør seg også
gjeldende i konflikter. Ikke all kontakt med elevene bør handle om fag og
undervisning, hvis vi interesserer oss for elevenes interesser kan dette være
en god innfallsport til en mer personlig kontakt. Behovet for å bli sett og
behovet for tilhørighet er kanskje det viktigste i dagens skole og kan dekkes
gjennom oppmerksom kontakt og stadige tilbakemeldinger fra medelever og lærere.
(Ogden, 2009) Noen elever ”synes” godt i klassen, mens andre igjen er mer
tilbakeholdne. Det kan lett skje at læreren ikke blir godt nok kjent med de
mest tilbaketrukne elevene, noe som igjen kan hemme læringen deres. (Hiim og Hippe, 2011) Arbeidet
med å bygge opp positive relasjoner er kontinuerlig. Dette krever at læreren
spiller på mange mellommenneskelige strenger samtidig. I arbeidet med å opprettholde disse
relasjonene er det nødvendig at læreren gir oppmerksomhet og støtte til
elevenes sosiale og faglige utvikling. Her er lærerens
kommunikasjonsferdigheter avgjørende da dette er med på å danne grunnlaget for
å være en tydelig leder. (Bergkastet m.fl. 2011)
Elevene gir tilbakemelding
Hvert
år er skolene pålagt å gjennomføre elevundersøkelser. Her gis elevene anledning
til å si meningen sin om læring og trivsel på skolen. Samtidig får skolene
viktig informasjon som kan bidra til et bedre læringsmiljø. Lærere som har gode
og personlige relasjoner til elevene sine skaper mer motivasjon og lærelyst.
Når elevene opplever at læreren er til stede for dem og byr på seg selv motiveres
elevene lettere til å gi noe tilbake. Dette kan medføre at de blir mer
arbeidsomme og motiverte for skolearbeidet.
Når læreren er faglig dyktig, er en tydelig klasseleder og har et godt
samspill med elevene stimulerer dette ofte elevenes indre motivasjon.
Kilder:
Bergkastet, Inger & Dahl,
Lasse & Hansen, Kjetil Andreas (2011) ”Elevenes læringsmiljø – lærerens muligheter”
Universitetsforlaget, Oslo Hiim, Hilde & Hippe, Else (2011): ” Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere,” Gyldendal Norsk Forlag, Oslo
Ogden, Terje (2009): ”kvalitetsskolen” Gyldendal Akademiske, Oslo
Internettkilde:
Hentet 25. januar 2012 fra http://www.udir.no/
Jeg synes bloggen din er godt disponert, du fokuserte på tillit og humor som den gode start på en relasjon lærer-elev, som igjen fører til økt motivasjon og læring.
SvarSlettJeg synes også du er veldig konkret i det du skriver om å være faglig dyktig,og fint at du knytter teori og erfaringer sammen, da bli elevene mer engasjerte og inspirerte, fordi elever som opplever slik ralasjon til lærer trives bedre og føle seg trygge.
Hei,
SvarSlettDu har blogget noen tanker som er viktige der. Mange gode momenter, der du har klart å også henvise til teorien.
Det du nevner om respekt og tillit, er viktige ting å tenke på. Jeg er enig med deg om at det må være den voksne, altså læreren, som har hovedansvaret for relasjonen mellom eleven og læreren.
De å fokusere på elevenes sterke sider og gjerne få fokuset vekk fra de svake sidene er bra.
Du nevner at det er lettere å skape gode relasjoner til elevene når dere har praksisundervisning. Det synes jeg også, kanskje de de lettere å komme på tomannshand med elevene da. Det er flott at dere kan nyte dagens retter samtidig som dere kan prate med elevene. Det skaper jo gode relasjoner.
Du skriver at dersom du interesserer deg for elevens interesser, kan du få et mer personlig forhold til eleven. Det høres flott ut, men jeg ville vært forsiktig slik at der ikke ble for personlig
Sluttkommentar:
SvarSlettTakk for positive tilbakemeldinger fra dere begge to. Det er alltid kjekt å høre andres mening om det en skriver. Å bygge gode relasjoner med elevene tror jeg er helt avgjørende for hvordan skolehverdagen blir både for lærer og elev. Selv om det er både viktig og nødvendig å være faglig dyktig kommer man ingen vei hvis en ikke er på bølgelengde med elevene. Læreren må også være en samarbeidspartner som støtter og legger til rette slik at elevene kan nå realistiske mål og oppleve et godt læringsmiljø. Som nevnt tidligere er det læreren som er ansvarlig for å bygge relasjoner til elevene. I følge læreplanens generelle del er vi pålagt dette ved å framtre som robuste og voksne mennesker for de unge som skal utvikles både følelsesmessig og sosialt. Læreren kan nok for enkelte elever kanskje være den ene voksne personen de har mest med å gjøre. Vi merker fort når vi har elever som sliter med å passe inn i den sosiale settingen i klassemiljøet. Disse søker gjerne mot de voksne og trekker seg unna fellesskapet i klassen. Dette kan til tider være vanskelig for læreren å håndtere. Vi vil jo helst at alle skal føle seg som en del av det sosiale miljøet i klassen, men det er også vanskelig å avvise elever som er veldig kontaktsøkende. Her tror jeg vi må gå veldig forsiktig fram for å prøve å utvikle sosial kompetanse hos disse elevene slik at de lettere mestrer ulike sosiale miljøer og lærer seg å etablere og vedlikeholde relasjoner til sine medelever.
Selv om læreren bygger gode relasjoner med elevene for at de skal oppleve trygghet og forutsigbarhet i skolehverdagen tror jeg det er viktig å ikke bli for tett og personlig med dem. Man må opprettholde et klart skille mellom jobb og privatliv. Selv om man byr på seg selv som person og viser interesse for og utvikler vennskap med dem skal man være svært forsiktig med å innlemme elevene for mye i vår private sfære.
Jeg kan vel konkludere med at lærerrollen har endret seg markant opp gjennom årene. Fra den tiden jeg selv var skoleelev har læreren heldigvis beveget seg fra bak kateteret til å være blant elevene. I min skoletid skulle læreren tituleres med etternavn, det var ikke snakk om å være dus. Man skulle bare snakke med læreren når man ble snakket til. Det var helt utenkelig å stoppe opp og prate litt med en lærer, en lærer var for de fleste en maktperson som visste å utøve sin autoritet på en demonstrativ måte. Den gang var det tavleundervisning og pugg som var i skuddet. Det var en tid man verken hadde hørt om relasjonsbygging, læringsstrategier eller læringsstiler. Tross dette opplevdes ikke skolen som en vanskelig tid, det var bare sånn det var, det var vel ingen av oss tenkte at ting kunne gjøres annerledes. Husker fremdeles de tyske preposisjonene vi måtte pugge. An, auf, hinter, in, neben, über, unter, vor und zwishen, men hvordan jeg bruker dem, det vet jeg fremdeles ikke.